Lovverk og diskrimineringsvern

Lovverk og diskrimineringsvern

Hørselshemmede har et diskrimineringsvern i likestillings- og diskrimineringsloven. I § 6 står det at diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse er forbudt. Forbudet omfatter direkte og indirekte diskriminering. Ikke kun den som selv har nedsatt funksjonsevne omfattes av diskrimineringsvernet. Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en med funksjonsnedsettelse. Dette vil for eksempel omfatte foreldre av barn med hørselshemming.

Direkte diskriminering betyr at det skjer en forskjellsbehandling på grunn av hørselshemming som innebærer at personen behandles dårligere enn andre ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. I disse tilfellene vet den som forskjellsbehandler negativt at den som rammes har hørselshemming.

Indirekte diskriminering foreligger når en tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse vil stille en med hørselshemming dårligere enn andre. Her er ikke motivet å forskjellsbehandle, men det blir allikevel utfallet.

Forskjellsbehandling kan være lovlig når den har et saklig formål og er nødvendig for å oppnå formålet og heller ikke er uforholdsmessig inngripende ovenfor den som rammes. Et eksempel her er helsekrav som i noen sammenhenger vil utelukke hørselshemmede.

Likestillings- og diskrimineringsloven har også forbud mot å trakassere personer med nedsatt funksjonsevne. Dette vil for eksempel ramme en arbeidsgiver som trakasserer en ansatt på grunn av den ansattes hørselshemming.

Loven har en egen bestemmelse om diskriminering i arbeidsforhold. Denne presiserer at diskrimineringsvernet gjelder alle sider av et arbeidsforhold. Det gjelder utlysning av stilling, ansettelse, omplassering, forfremmelse, opplæring, kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår og opphør av arbeidsforholdet. Skal en arbeidsgiver i et arbeidsforhold legge negativ vekt på hørselshemming, må kravene til lovlig forskjellsbehandling være oppfylt.

Brudd på diskrimineringsvernet kan klages inn til Diskrimineringsnemnda.

LDO kan gi råd og veiledning om spørsmål knyttet til brudd på diskrimineringsvernet.

HLF har sammen med Stopp Diskrimeringen og Norges Blindeforbund gjennomført prosjektet Kjenn din rett til ikke å bli diskriminert. I prosjektet er det utviklet en guide til hvordan klage til Diskrimineringsnemnda:

Gå til Diskrimineringsveilederen

CRPD (Convention of the Rights of Persons with Disabilities)

CRPD står for Convention on the Rights of People with Disabilities og er FNs konvensjon om rettighetene til funksjonshemmede. Norge ratifiserte CRPD i 2013, og fra 01.01.2026 er konvensjonen inkorporert i Norges menneskerettslov. Dette gjør at CRPD nå har forrang ved motstrid med annen lovgivning. CRPD inneholder både et diskrimineringsvern og krav til universell utforming og tilgjengelighet, som er helt sentralt for vårt arbeid i Hørselsforbundet.

Konvensjonen bygger på erkjennelsen av at funksjonshindringer oppstår i møte med eksisterende barrierer i samfunnet, og den pålegger staten å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne ikke blir diskriminert. Fravær av diskriminering skal gi likeverdig rett til deltagelse i samfunnet på alle samfunnsområdet. For personer med hørselstap kan slike barrierer være mangel på teksting, mangelfull lysforsterkning eller visuell tilgjengelighet, utilstrekkelig med tolk-og skrivetjenester, eller utilgjengelig kommunikasjon hos nødetater. Staten skal gjennomføre de tiltak som nødvendig for å oppnå dette, og er forpliktet til å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i samfunnet på lik linje som alle andre.

Her kan du lese konvensjonen på norsk

Statens forpliktelser etter inkorporeringen

Med CRPD som del av menneskerettsloven er staten forpliktet til å:

• sikre at personer med nedsatt funksjonsevne ikke blir diskriminert
• fremme universell utforming som standard
• sørge for individuell tilrettelegging der det er nødvendig
• endre praksis eller regelverk som er i strid med konvensjonen

Inkorporeringen innebærer også at forvaltning og domstoler må bruke CRPD som rettskilde og legge konvensjonen til grunn i sine vurderinger.

Juridisk betydning fra 2026

Nå som CRPD er inkorporert i menneskerettsloven får den:

• høy rettskildestatus, på nivå med barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen
• forrang ved motstrid mellom CRPD og annen norsk lov
• styrket gjennomslagskraft i enkeltsaker
• mulighet for økt domstolsprøving med konvensjonen som direkte hjemmel

Dette representerer et betydelig skifte i norsk rett, både juridisk og politisk.

Individklager til CRPD-komiteen

Det er fortsatt ikke mulig for enkeltpersoner i Norge å klage til CRPD-komiteen om brudd på sine rettigheter. Dette skyldes at Norge fortsatt ikke har sluttet seg til tilleggsprotokollen som gir klagerett for enkeltpersoner mot Norge ved brudd på CRPD-konvensjonen.

Les mer om CRPD hos Bufdir her